«I Bakvendtland, der kan alt gå an …» Viking gjorde det motsatte av det de pleier. De startet som en stim piraya, og ledet helt fortjent 2–0 etter drøye 10 minutter. 3–3 var likevel et riktig resultat.

Det var en festlig kamp. Begge lag satset voldsomt framover, og Viking var i førersetet i det aller meste av kampen. Likevel, Rune Almenning Jarstein sto en meget bra kamp, og hadde tre redninger som må kunne kalles avgjørende for utfallet. Nei, totalt sett var det lite å si på poengdeling. 3–3 kunne gjerne vært 5–5. Akkurat DET forteller jo at dette var mer «Hawaii» enn det var godt spill.

Vidar Nisja er en merkelig spiller. I går slo han igjen til med utrolige prestasjoner i korte perioder av kampen. Han headet nydelig på første stolpe i forkant av 0-1, han var nære på å øke ledelsen etter Bertelsens flotte overlegg og han skaffet straffesparket etter en fin dribling av råtassen Austin. Så var han liksom borte. Selv om han glimter til med spenst, timing og godt hodespill, er det som om han slipper seg ned et par hakk.

En som definitivt hadde sluppet seg ned noen hakk var Birkir Bjarnason. Islendingen spilte nylig en imponerende landskamp. I går var han nesten ikke synlig. De gangene han ble involvert framme på banen valgte han feil løsning, eller ble bare for treg. Både i bein og hode. Rart å se at en så god spiller kan ramle så totalt ut av form.

Jørgen Horn var tilbake fra start. Det var en varierende opplevelse. Hans styrke ligger i det offensive. I går ble han litt for ofte avslørt på fart, og hadde tydelige problemer med å time taklingene sine. Makker Indridi Sigurdson dekket Horns svakheter i det lengste. Islendingen er en bauta i forsvaret til Viking. Dessverre holdt det bare nesten. For Viking, Hareide og Østenstad er 3–3 et surt resultat. Det betyr kort og godt at målet om Europa kan stues ned under ispakningene i medisinskrinet. Løpet er kjørt. Nå spiller de bare for ære – og framgang fra 2009.

3–3 i Bergen er meget bra. Kampen ga også svar på en del av det som kan gi supportere, sponsorer og andre håp om bedre tider i 2011. Håkon Skogseid viste igjen at han har tatt store steg framover de siste månedene. Tommy Høiland holdt lenge godt nivå på Brann stadion. Unggutten jobber som en tyrk, har krutt i støvlene og sniffer målsjanser. Bakerst står Jarstein klippestøtt. Det bør være mulig for Hareide å løfte dette laget et hakk eller to.