Selv om det ble hektisk på overtid tok Viking tre veldig fortjente poeng i den avgjørende bortekampen mot fysisk sterke Sogndal.

Mange fryktet at de to kampene mot Brann og Sogndal borte ville sende Viking ned i bunnstriden i Tippeligaen etter den uhørt svake hjemmekampen mot Haugesund. Men både laget og trenerduoen har gitt oss et overbevisende svar på at årets lag er klart bedre enn fjorårets.

Det tok bare fem minutter før Sogndal hadde løpt av seg det verste i starten. Viking, styrt av trioen Valon Berisha, Martin Ørnskov og André Danielsen, fikk kampen inn i sitt spor. Underlaget var ujevnt, og det var vanskelig å holde ballen nede. På tross av de utfordrende baneforholdene kombinerte Viking fint offensivt ved flere anledninger.

Beviset på det fikk vi da Vidar Nisja elegant trillet ballen gjennom til Valon Berisha i forkant av 1–0. Landslagsspilleren tok stor risiko for å vente på fremadstormende Danielsen. Hvilken frispilling! Ferdig scoret – selv på dårlig underlag, André.

Sogndals trener var sjokkert over at dommeren annullerte det som for «alle» så ut som utligningen like før pause. Jeg hadde også vondt for å forstå hvordan noe kunne være galt med scoringen Rune Almenning Jarstein klarerte i eget bur via en Sogndal-spiller. Når reprisen viser at Malick Mane er i offside på skuddet Jarstein halvklarerer, er det ingenting å snakke om. Men det er grunn til å takke en svært våken linjedommer for muligheten til å gå til pause med 1–0 ledelse.

Hvis Viking var bra de første 45 minuttene, var de hakket bedre i de siste 49. Jeg er enig med Åge Hareide i at Viking burde vunnet med minst to mål. At laget nekter Sogndal store sjanser hele omgangen er svært solid. Spillerne liker tydeligvis det nye opplegget med mer mann-mot-mann jobbing defensivt. Noen ganger blir Martin Ørnskov liggende altfor dypt. Han er ikke en mann som flytter beina fort, og velger naturlig nok det sikreste. Men laget trenger hans gode blikk i det offensive spillet. Det er ikke hver dag både Valon Berisha og André Danielsen lykkes så bra med sine kreative gener …

Vidar Nisja fortjener også skryt etter sitt «comeback» i serien. Få spillere har hans egenskaper som hodespiller. Han har spenst, timing og kvalitet i hodespillet. I tillegg er han én av lagets mest fotballkloke. Det viste han igjen i denne kampen.
Fjorårets mester i å holde nullen, Rune A. Jarstein, måtte se én ball i nettet på overtid. Han var likevel en av banens giganter. Spesielt skuddet til Malick Mane i første omgang, som skiftet retning, var en prestasjon å avverge. Ikke mange keepere har reaksjonsevne til å gjøre en slik helomvending.

Sandnes Ulf hadde Rosenborg i kne i jakten på sin fjerde strake seier i Tippeligaen. 1–1 er sterkt, det også. Med det resultatet er serien rekordjevn etter åtte runder. Selv Åge «Jagland» Hareide er bare to poeng fra nivået han satte i sin tiltredelsestale som manager i høst. Og det med et lag som nå har spilt to svært gode kamper på bortebane.

Erkerival LSK står for tur 16. mai. Årets Åråsen-gjeng er milevis bedre enn resultatene. Pass opp!

Sa Åge Hareide at han skulle hente en ny spiss, uansett? Eller sa han at Viking måtte hente inn en ny spiss dersom lyskeskadde Nery Cardozo blir sendt hjem igjen i nærmeste framtid? Eller var det bare en spissformulering i et opphetet øyeblikk i Bergen?

ASA-styrets nye leder Geir Solstad var i det minste klar i sin tale. Det finnes ikke én krone til nye innkjøp. Verken til kjøp av spisser eller til spillere i andre posisjoner.

Det er fantastisk å ha spillere med scoringsteft i et lag. Viking har mange av dem. Erik Nevland har scoret hele livet, Patrik Ingelsten ble toppscorer i Allsvenskan i 2008 med 19 mål, Henri Anier puttet 34 ganger på 48 kamper for FC Flora Tallinn de to sesongene før han kom til Viking og Veton Berisha viser gang på gang at han er en goalgetter.

Så hva er problemet? Det er først og fremst et spørsmål om å skape målsjanser, men andre faktorer er også viktige. Selvtillit og «lave skuldre» betyr mye for spissene. Erik Nevland er på tampen av sin flotte karriere. Det er naturlig at han er litt på hell. Steget og arbeidskapasiteten er ikke som i glansdagene. Det tærer på selvtilliten. Nevi føler han må sette «alt». En tøff jobb selv for en notorisk målscorer.

Henri Anier har fart, kondisjon, bra fysikk og trykk i begge skuddbeina. Inntrykket fra de første kampene er at han løper mye og litt planløst. Her har trenerduoen en viktig jobb å gjøre. En spiller som Anier må «dyrkes». Han må rett og slett lære seg å løpe riktigere, kanskje også mindre? Noen avslutningsøkter på hodestøt sammen med Nevland vil også gjøre godt.

Jeg tror Vikings nye stil kan bli bra. Når «eide» Viking en kamp på Brann stadion sist? Seier i Sogndal blir som olje på bølgetoppene i Jåttåvågen.

Det er ikke sånn at jeg trodde Viking skulle ta en lett seier mot et Haugesund-lag som tross alt ikke hadde vunnet i Stavanger på denne siden av tusenåret. Ikke tror jeg folket på tribunen, i tv-stolene eller på Viking-benken forventet tre enkle poeng, heller. Så hvorfor er jeg så sjokkert etter 0–2 for et godt og effektivt FKH?

Jeg trodde Viking var gode nok til å dominere en slik kamp på eget gras. Faktum er at det var klasseforskjell på de to lagene. Gjestene virket trygge på seg selv, hverandre og på fotballen de spilte. Viking kavet bare rundt – uten en synlig plan, uten tro på seg selv, uten tro på hverandre og uten evne til å skape sjanser til å utligne det overraskende 0–1 målet noen få minutter ut i kampen.

Mål preger fotballkamper? Jo, jo, men det får være måte på. Enkeltkamper i vår har gitt meg tro på at Viking var på vei til å løfte seg et hakk opp, at et krevende, kjapt småspill, tidvis høyt press, gjenvinning og solid forsvarsspill ville få snøballen til å rulle. Lørdag var det ikke en snøballs sjans i … Lørdag 28. april kan du sette en stor, svart ring rundt, Åge. Dette er med god margin det svakeste jeg har sett på Viking stadion. Det sier det meste.

Jeg er glad det ikke var min jobb å sette «terningkast» på Viking-spillerne mot FKH. Hvem var minst dårlig? Et vanskelig spørsmål. Jarstein burde stoppet langskuddet. Skogseid var best i bakre firer. Han var syltynn. Berisha var forferdelig svak. Hareide mente førsteomgangen var bra. Sjokkerende, det også. De Lanlay? Milevis fra formen, men jeg tror det må bli ham.

ALT gikk galt. Ingen av oss tror at dette Viking-laget skal spille «Barcelona-fotball» fordi de har en spansk trener. Er det mulig å sette en svart strek over hele dagen, slette videoen og trene videre?

Sist serierunde var begge våre Tippeliga-klubber involvert i avgjørende situasjoner inne i 16-meteren der dommernes valg til slutt ble avgjørende for hvor poengene tok veien. I Sandnes ble Stabæks spiss Franck Boli forsøkt taklet av Anel Raskaj, holdt seg utrolig nok på beina, men fikk bare pirket ballen inn til Bo Andersen. Et soleklart straffe!

Tidlig i andreomgangen falt Tommy Høiland teatralsk i duellen med stopper Tor Marius Gromstad. Dommer Dag Vidar Hafsås pekte på straffemerket. Et svært billig straffespark, etter min mening.

I Drammen gjorde Alfred Sankoh et klossete forsøk på å bli felt, snublet, og fikk til de flestes overraskelse straffe likevel. Hareide var forbannet på dommer Brage Sandmoen etterpå, og sistnevnte har nå uttalt at han «føler seg lurt». Kroneksempelet er John Pelus fall på Lerkendal. Rosenborg og Erik Hamrén håndterte saken på en skammelig måte. Legeerklæring på at Pelu hadde krampe i begge bein. Ha, ha, ha!

Dommerne har en fantastisk vanskelig jobb. De har ingen repriser i slow motion, ting skjer fort og de må ta sin avgjørelse i løpet av sekunder. Altfor ofte blir det feil. Årsaken er at «å skaffe et straffespark» er akseptert blant for mange spillere og trenere. Tvilsomme episoder vil det alltid være, men for få ledere går åpent ut og straffer egne spillere for usportslig opptreden.

Kanskje er det slik at straffen for å jukse bør bli strengere? Rødt kort for å feike innenfor 16-meteren hadde nok ført til at juksemakerne fikk et litt annet lys på seg. Dommerne ville på kort sikt fått det enda verre, men over tid burde duellene i feltet bli lettere å bedømme. Slik jeg ser det, er det mer rettferdig enn å påføre laget rødt kort og straffe for å handse på streken … slik min venn Nicolai Stokholm gjorde.

Sandnes Ulf tok sin første seier i Tippeligaen. Det var ikke ufortjent, men for én gangs skyld hadde «jyplingene» hellet med seg. Det kunne så lett gått galt igjen.
Når det er sagt, så var ledermålet til Anel Raskaj – Steinthor Thorsteinsson vel verd tre poeng. Raskaj er et funn. Han har den sjeldne evnen at han slår sine stikkere i akkurat riktig øyeblikk. Steinthor gjorde i tillegg alt riktig både i gjennomløpet og i avslutningen. Det blir ikke bedre enn det!

Straffesparket Tommy Høiland «skaffet seg» rett etter at han entret banen smakte ikke spesielt godt. Hadde det vært i høysesongen, hadde jeg tenkt at han tok en «Drogba». Det er ikke første gangen at den tidligere Viking- og Bryne-spilleren faller lett. Kanskje var det første gang for dommer Dag Vidar Hafsås? Det er tragikomisk for Stabæks Franck Boli, som utrolig nok klarte å holde seg på beina etter Raskajs felling midtveis ut i første omgang. Et klart straffe, uansett.

Mål preger fotballkamper. Denne var et svært godt eksempel på det. Et mål til gjestene fra Nadderud hadde utvilsomt betydd mye for dette ferske laget. Nevnte Boli hadde for øvrig den aller største sjansen før pause, men klarte på utrolig vis å bomme på ballen rett foran Bo Andersen fra ti meters hold.

Steffen Haugland fikk sjansen på grunn av det røde kortet til Edier Freyd i Tromsø. Haugland jobbet energisk hele kampen gjennom, men viste også at han har problemer tempomessig. Både i forkant av Franck Bolis «straffe», og i forkant av Stabæks redusering, ble han fraløpt duellene. Når Ronny Espedal også må ta indresvinger, er det et problem for forsvaret totalt sett.

Men det bryr ingen i Sandnes Ulf seg om i dag. Og det skal de ikke heller. Tre poeng i denne kampen er akkurat det de trengte etter å ha fortjent bedre i de fire første rundene mot tøff motstand. Edier Freyd er tilbake mot Fredrikstad. Det er ikke Vegard Aanestad, som vartet opp med en hårreisende stygg takling. Rødt kort har sjelden passet bedre. Tommy Høiland feiket Ulf til seier, men gjorde også mye bra da han slapp til. Kampen om spissplassen er beinhard før FFK står for tur.

Da playmaker Martin Ørnskov trillet ballen til side for en Molde-keeper på feil fot, valgte Åge Hareide å legge hele laget i skyttergravene. Resten ble en «dugnadskrim».

Viking-trenerens overraskende trekk ble en langt større suksess enn jeg trodde. Å ta av Henri Anier var helt greit. Det sjokkerende var å sette på enda en midtbanespiller, og å skyve Valon Berisha fram som ensom svale på topp.

Berisha virket faktisk enda mer stresset enn han var i Vålerenga-kampen. Stortalentet var borti det meste da Viking fikk trille ball fram til 30 meter fra mål på 0–0. Men skuldrene til Valon var oppe under ørene hele tiden. Gang på gang ble pasningene feildosert. Det var som om adrenalinet overstyrte beina for den energiske egersunderen.

Med King Gyan inne sentralt fikk Viking litt ro til å finne Berisha når de vant ballen fra et Molde-lag som satte inn alt de hadde framover. Martin Ørnskov var omtrent parkert som femte midtstopper, og duoen Indridi Sigurdsson og Håkon Skogseid kunne konsentrere seg om slåsskampene sine mot kruttsterke Daniel Chukwu Chima og Davy Claude Angan. Dommer Anders Johansen la listen skyhøyt for armbruk. Bare tauene manglet. Verken Sigurdsson eller Skogseid takket nei til en helaften med «alle midler». En utrolig kamp i kampen!

Jeg vil påstå at Viking var heldige som kom fra dette med tre poeng. Det er vanskelig å spå hvordan det hadde gått med en mindre ekstrem taktikk den siste halvtimen. Ved å gi Molde spillet ble det en vedvarende kamp for å unngå utligningen. Uflaks og udyktighet sørget for null i protokollen for gjestene. Kanskje hadde de fått tre, fire gode scoringsmuligheter uansett hvordan Viking hadde lagt opp løpet?

Det var viktig for Hareide å ta akkurat disse tre poengene. Ole Gunnar Solskjær feide gjennom Tippeligaen med Molde i fjor. Å slå seriemesteren viser at det er mulig å henge med de beste. Viking var det beste laget før scoringen. Vi får tåle en halvtime med panikk i alle ledd. Dugnader er ofte til et godt formål. Hele bakre sekser sto godt imot orkanen fra nordvest. Anier og de Lanlay var tamme. De trengs i full form asap.

Det ble en helt umulig jobb for Sandnes Ulf mot serieleder Tromsø. De lyseblå var nok en tanke blåøyd i starten mot et hjemmelag som satset på høyt press, duellspill og raske kombinasjoner. Både Vegard Aanestad og Kenneth Sola fikk kjørt seg på kantene.

Likevel måtte det to uheldige situasjoner til for at vertene skulle få sin etterlengtede 1–0 scoring. Vegard Aanestad kom på etterskudd, og tuppet i desperasjon ballen rett til Zdenek Ondrasek i fri posisjon foran Bo Andersen. Den gamle leste situasjonen riktig, men fikk ikke kroppen helt ned i kunstdekket. En fortvilet Aanestad så ballen skli så vidt over streken inn ved stolpen.

Rutinerte Bo Andersen hadde ingen stor dag i målet. Han prøvde fortvilet å trekke seg fra duellen med Ondrasek i forkant av straffesparket, men skled ørlite for langt og var borti Tromsø-spilleren. Likevel var det «billig» da dommeren pekte på 11-meteren. Bo leste Thomas Drage som en åpen bok, men igjen ble han ørlite for sen til å stenge helt igjen.

Men Sandnes Ulf kan reise hjem fra Tromsø med hodene hevet. De skapte sjanser nok til å score både to og tre mål, og Fredrik Torsteinsbøs flotte hodestøt til 1–3 var verd turen for de 15 tilreisende fra Sandnes.

Asle Andersen mente hans lag var best i 2. omgangen. Det er jeg enig med ham i. Spillerne ga aldri opp, og selv om Tromsø burde scoret på én av de mange kontringene Sandnes Ulf åpnet for, så kom det gode sjanser rette veien også. Gilles Ondo hadde to feite sjanser før han ble tatt av, og Tommy Høiland skapte også mye trøbbel for vertene den snaue halvtimen han fikk.

Edier Frejd ble hardt straffet med sitt andre gule rett før slutt. For Sandnes Ulf er det ille. Frejd har vært en bauta i de fire første kampene.

Kan sjåvinistiske bergensere få seg et ekte «Ondosjokk» på Brann stadion i kveld? Ja, det tror jeg de kan. Første gang jeg så den litt overvektige Gilles Mbang Ondo fra Gabon varme opp på kunstgraset i Randaberghallen, tenkte jeg at her hadde trener Asle Andersen kjøpt seg et godt stykke arbeid.

Ondo svettet sterkt, beveget seg tregt og måtte støtte seg på knærne mens Steinthor og kompisene suste lettbeint rundt ham med klikk-klakk fotball. Men allerede i kampen minutter senere var det mulig å se at dette kunne være en uslepen diamant. Gilles var mer enn sterk. Hans fysikk var en trussel for motstanderen så lenge han orket, og farten hans slett ikke verst.

Mot Viking viste Mbang Ondo at han allerede har tatt store steg i riktig retning. Og da den store muligheten dukket opp gjorde han alt riktig. Det var en klassescoring. Klart han kan gjøre det igjen! I kveld vet han at å score i Tippeligaen ikke er verre enn å score mot Randaberg eller Bryne. Med forsterket selvtillit blir den mektige gaboneseren enda farligere.

Sandnes Ulf står foran en svært vanskelig oppgave i Bergen. Brann har imponert i oppkjøringen til årets sesong, de fikk seg en på trynet på Lerkendal og de er vanligvis sterke på Brann stadion.

Velger Asle 4-4-2 som mot Viking, eller går han for plan B og mer defensive 4-2-3-1? Jeg tror han er veldig fristet til å rotere litt, gjøre endringer som gir spillerne nytt fokus i jakten på et godt resultat. Ferguson og Solskjær har vist at frasen «never change a winning team» er utdatert i moderne fotball.

Om det blir Kamal Saaliti eller Gilles Mbang Ondo på topp, er heller ikke avgjort. Asle A. er en rev i hønsehuset …